Array
(
    [id] => 645119
    [tittel] => Den mystiske mølla
    [forfatter] => Snicket, Lemony
    [hylle] => Skjønn S
    [serie] => 
    [forlag] => Cappelen
    [sider] => 135 s.
    [utgitt] => cop.
    [emne] => ,
    [emne1] => 
    [emne2] => 
    [emne3] => 
    [emne4] => 
    [isbn] => 82-02-20426-7
    [isbn2] => 8202204267
    [antall] => 1
    [bilde] => 1
    [tswhen] => 1351604230
    [bibid] => 196
    [clicks] => 0
    [undertittel] => 
    [tsinsert] => 1351604230
    [kategori] => 0
    [beskrivelse] => I bok nummer fire om Baudelaire-barna er de igjen på vei til et nytt oppholdssted. De må selv finne fram. De får ikke kontakt med vergen personlig, men via et brev installeres de i en papirmølle der de må slite sammen med de andre for lite mat, ingen lønn eller beskyttelse og slett ingen skolegang. Dessuten er de stadig engstelig for at grev Olaf skal dukke opp i en av sine forkledninger. Denne gangen opptrer han som kvinnelig assistent til optiker og hypnotisør dr. Orwell. Klaus får bruk for optikertjenestene, blir hypnotisert og barna beveger seg igjen på grensen til utslettelse. Barna greier nok en gang å avsløre greven, men da er de ikke lenger velkomne på papirmøllen og etter uttalelse fra vergen, er nok kostskole det neste. Forfatteren har komponert en fortelling der mye skjer, der spenning og det grusomme er viktige ingredienser og der underholdningsaspektet er viktigere enn det litterære. Persontegningen er, sjangeren tro, i svart-hvitt, bare snill, bare ond, bare god eller bare godtroende, og miljøbeskrivelsene er sparsomme i den grad de er nødvendige for handlingsgangen. Fortellerstilen er muntlig, i en kledelig, litt gammeldags uttrykksmåte. Boka har en allvitende voksen forteller som henvender seg direkte til leseren idet han kommenterer handlingen eller kommer med forklaringer på hva han legger i ord og uttrykk, og han holder en litt humoristisk tone som demper det grusomme og brutale i historien. Oversetteren har tatt godt vare på den litt særpregede tonen i boka, og har gitt historien en god, norsk språkdrakt. Cappelen, 2001.
    [lopenr] => 210536630
    [egnetfor] => EGNETFOR=TRINN=
    [emne5] => 
    [emne6] => 
    [pris] => 199.00
    [lokalplassering] => Biblioteket 
    [marc] => *000     nam         1
*008011004 2001           j     0    10nob 2
*015  $a0123957$bBIBBI
*019  $au$dR
*020  $a82-02-20426-7$bib.$cNkr 199.00
*041  $heng
*100 0$aSnicket, Lemony$cpsevd. for Daniel Handler$d1970-$jam.
*24014$aThe miserable mill$wmiserable mill
*24514$aDen mystiske mølla$cav Lemony Snicket ; oversatt av Karoline Melli Thomassen$wmystiske mølla
*260  $a[Oslo]$bCappelen$ccop. 2001
*300  $a135 s.
*490  $aDen onde greven ; 4. bok
*520  $aI bok nummer fire om Baudelaire-barna er de igjen på vei til et nytt oppholdssted. De må selv finne fram. De får ikke kontakt med vergen personlig, men via et brev installeres de i en papirmølle der de må slite sammen med de andre for lite mat, ingen lønn eller beskyttelse og slett ingen skolegang. Dessuten er de stadig engstelig for at grev Olaf skal dukke opp i en av sine forkledninger. Denne gangen opptrer han som kvinnelig assistent til optiker og hypnotisør dr. Orwell. Klaus får bruk for optikertjenestene, blir hypnotisert og barna beveger seg igjen på grensen til utslettelse. Barna greier nok en gang å avsløre greven, men da er de ikke lenger velkomne på papirmøllen og etter uttalelse fra vergen, er nok kostskole det neste. Forfatteren har komponert en fortelling der mye skjer, der spenning og det grusomme er viktige ingredienser og der underholdningsaspektet er viktigere enn det litterære. Persontegningen er, sjangeren tro, i svart-hvitt, bare snill, bare ond, bare god eller bare godtroende, og miljøbeskrivelsene er sparsomme i den grad de er nødvendige for handlingsgangen. Fortellerstilen er muntlig, i en kledelig, litt gammeldags uttrykksmåte. Boka har en allvitende voksen forteller som henvender seg direkte til leseren idet han kommenterer handlingen eller kommer med forklaringer på hva han legger i ord og uttrykk, og han holder en litt humoristisk tone som demper det grusomme og brutale i historien. Oversetteren har tatt godt vare på den litt særpregede tonen i boka, og har gitt historien en god, norsk språkdrakt. Cappelen, 2001.
*574  $aOriginaltittel: The miserable mill
*78000$tIglene i innsjøen
*78500$tDen skrekkelige skolen
*800 0$aSnicket, Lemony$tDen onde greven$uonde greven$v4. bok
*900 0$aHandler, Daniel$zSnicket, Lemony$9nor
^



 
    [utlanstype] => 0
    [medforfatter] => 
    [notat] => 
    [sprak] => nob
    [raw] => 
    [urlav] => 
    [urlavtekst] => 
    [nummeriserien] => 0
    [tspicsearch] => 0
    [bildeurl] => 
)